Det er tankevekkende å lese de ulike reportasjene fra sommerens mange kristelige stevner. Det er et sterkt ønske om å samle mennesker ved å lage så spennende og interessante program som mulig, slik at mange får lyst til å komme. Når de kommer til møtene, er det om å gjøre at de opplever det godt og får et positivt inntrykk av kristendommen.
Tankegangen minner mye om hvordan en selger tenker. Det gjelder å overbevise kjøperen om hvor fortreffelig godt produktet er, slik at kunden får lyst på det. Det er en tilsvarende tankegang som ligger bak ønsket om mer intellektuelt trosforsvar. Kristendommen skal framstilles slik at den oppleves å ha noe å tilføre, også for kritisk tenkende mennesker. Da holder det ikke med ordinær bibelsk forkynnelse av de sentrale grunnsannhetene til frelse.
Det er ingen tvil om at evangeliet og livet med Gud er noe uendelig godt. Sigurd Odland sa at om menneskene bare visste hva det ville si at Jesus er den gode hyrde, ville de omvendt seg til ham av pur egoisme. Men saken er at evangeliet ikke oppleves som noe godt av det naturlige menneske. Det er en dårskap for det naturlige menneske, og det kan ikke kjenne det (1Kor 2:14).
Derfor er det slik at jo mer vi forsøker å gjøre evangeliet til noe som oppleves positivt for det naturlige menneske, gjør vi det allmennreligiøst. Det er menneskenes naturlige og hedenske religiøsitet vi tilfredsstiller. Det samme skjer om vi søker å framstille evangeliet i pakt med denne verdens visdom. Det eneste vi oppnår er at evangeliet mister sin kraft. I den grad vi vinner mennesker på denne veien, er det ved å forfalske Guds ord (2Kor 4:2).
For evangeliets kraft ligger nettopp i det som i menneskenes øyne er svakhet og dårskap. Der Jesus opplevde at menneskene søkte ham fordi de fikk sine naturlige religiøse ønsker oppfylt, gikk han straks til angrep på den samme religiøsiteten (jf. Joh 6). Den som vil føre mennesker til sann kristen tro, må først ta fra mennesket det som det holder for å være rikdom, styrke og visdom. Å bli en kristen er ikke bare å bli tilført noe, å bli ført videre på den veien man allerede er på og få mer av det en alt søker (lykke, helse, visdom osv.). Det er først å bli fratatt sitt eget, miste sitt liv, og først da kan en finne livet – et liv som er noe ganske annet enn det en søker av naturen. Mens de falske profeter søker å tilfredsstille menneskenes naturlige religiøsitet, søker de sanne profeter å føre mennesker til omvendelse og nytt liv.