Se, vi har forlatt alt og fulgt deg

Mange vil reise til himmelen, men det skal være på første klasse. Man vil tjene Jesus, men det må ikke koste noe. Man vil to ting som er uforenlig og utelukker hverandre. Det er lammende både for tro og tjeneste. I et forsøk på å unnskylde seg selv, er man mer opptatt av disiplenes feil og mangler enn å følge dem på offerveien.

Det er betalt, og blir betalt, en pris for at evangeliet kan nå ut over verden og inn i hjertene. Men fortjenesten er enorm. Tror du på Jesus, er du selv en del av den.

Nå kaller Herren på deg. Det er oppgaver Gud har lagt til rette, for at du skal gå inn i dem. Du kan ikke gjøre det uten at det vil koste noe, men la ikke omkostningene kvele ditt «ja». Sier du «nei», går du glipp av tjenestens velsignelse.

Ta et skritt tilbake og se ditt liv i den store sammenheng. Regnskapsdagen venter der framme. Din tjeneste verken kan eller skal frelse deg, men Guds ord sier at sår du med gråt, skal du høste med frydesang (Sal 126:5). Det er den spesielle velsignelsen som er knyttet til offerveien.

Så er det også en sammenheng mellom det å gå i Jesu spor og det å bli bevart i troen.

Fra Dagen, 20.05.2006

«Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefold igjen og arve evig liv!»Mat 19:29