Gjer arven kjent!
Av Ragnar Opstad
Brødre: Del arven på broderlig vis!
Langt lyser arven som slektene samlet.
Arven av makt og av kunnskap og gull.
Tungt har de strevet og fremad seg famlet.
Rikdommen øket til arven ble full.
Hvem skal vel eie den? Å, hvor det strides.
Blødende sår og så svære forlis!
Å, hvor det strides, å se hvor det lides.
Brødre: Del arven på broderlig vis!
De som fikk mest og vil all ting beholde,
får bare hendene fulle av støv.
Raner de til seg med hjertene kolde,
favner for skatten det visnende løv.
Del dog og gi! De som deler og giver,
kjøper sin arv for den saligste pris.
Rike for andre, selv rikest de bliver.
Brødre: Del arven på broderlig vis!
Så gjorde han som har himmeriksarven.
Makten og æren og evighets gull.
Delte og gav til det skar i livsmargen.
Ble kun dess mer av livsevne full.
Brødre, I brødre av Menneskesønnen,
smelt i hans ildsjel all hjertenes is.
Del dog og gi, for hans strid unn ham lønnen.
Brødre: Del arven på broderlig vis!
Ta all hans arv full av rettferd og nåde.
Del så og gi i hans kjærlighets navn!
Slektenes arv skal I visselig råde
sammen med ham alle slekter til gavn.
Del dog og gi, I storarvinger alle,
til på vår jord glimter frem paradis.
Til alle skillende murer må falle:
Brødre: Del arven på broderlig vis!
Gustav Margerth Jensen (1845-1922), stiftsprost i Oslo
Ein jordisk arv må bli kjent for alle arvingane. Vert nokon utegløymd, kan ein gå glipp av sin rettmessige del.
Dette gjeld så mykje meir den himmelske arven. Tenk, ikkje å vita om, eller ikkje bry seg om, at det er testamentert ein himmelsk arv som frir oss frå evig fortaping og gjev oss del i herlegdomen i himmelen!
«Difor er han mellommann for ei ny pakt, så dei som er kalla skal få den evige arven som var lova, etter at det har funne stad ein død til utløysing for brota under den fyrste pakta (lovpakta med dei ti boda). For når det gjeld eit testamente, er det naudsynt å få stadfest at den som gjorde det, er død. For eit testamente gjeld fyrst etter døden, sidan det aldri har kraft så lenge han som gjorde det, er i live» (Heb 9:15-17).
Vi står i gjeld
Testator (Jesus) er no død, og arven må kunngjerast for alle arvingane. Det er difor vi er her. Det kviler eit ansvar på oss. Vi står i gjeld! Det er frykteleg å gå fortapt. Ei evig pine. Ein tilstand ein aldri – aldri – kjem ut av.
Skulle vi ikkje stilla oss til disposisjon for Herren med alt det vi er og har, og ransaka vegane våre, slik apostelen Paulus gjorde? Han seier: «Eg står i skuld både til grekarar og barbarar, både til vise og uvise. Difor er eg for min del villig til å forkynna evangeliet for dykk i Rom òg» (Rom 1:4-5).
Det gjeld alle
«Da han skrev dette testamentet, husket han på alle Guds skyldnere, også på deg og meg, og ut fra dette dyrebare dokumentet, lyder det nå til oss: Din synd er sonet, din gjeld er betalt. Du er frelst og fri fra alle dine synder» (B. A. Lindeland).
«Han strauk ut skuldbrevet mot oss som var skrive med bod, det som gjekk oss imot. Det tok han bort då han nagla det til krossen» (Kol 2:14).
Det er dette som må gjerast kjent for arvingane, men også korleis det endar om ein ikkje bryr seg om dette livsviktige dokumentet.
Det er fullført!
Kjære medarving: Du er kjøpt fri! Løysepengen er betalt av «han som gav seg sjølv til ein løysepenge for alle» (1Tim 2:6).
Testamentet er no gjort gjeldande for alle arvingane.
Får du ein jordisk arv, vil eg tru du tek imot med takk! Du har mykje større grunn til å gjera det same med den himmelske arven!
Når det er tale om arv, er det aldri spørsmål om forteneste, om du er verdig eller uverdig. Det er spørsmål berre om at du høyrer med blant arvingane, anten gjennom slektskap eller ved at testator har kome deg i hug i testamentet.
Når det gjeld den himmelske arven, må du berre forvissa deg om at du er eit menneske! I så fall er du ein rettmessig arving til alt det Jesus har gjort for deg.
Korleis tek ein imot arven? Den blir rekt deg gjennom Guds ord – og må takast imot ved tru. Ho er difor ikkje noko vi skal få til, men kjem til oss gjennom forkynninga av Ordet – og ber det i seg at vi fattar tillit til Jesus og det han har gjort for vår frelse (Rom 10:17).
I meg er jeg fattig, i ham er jeg rik.
Ja, tenk at min Frelser har ordnet det slik,
at allting er fullbragt for deg og for meg.
Det lød ifra korset. Han åpnet oss vei.
Han sonet min synd og betalte for den.
Han livet sitt gav, og hva fikk han igjen?
Han fikk kun en synder, han ønsket ei mer.
I ham jeg min frelse og redning nå ser.
Å, synder som ennå går borte fra Gud:
Se, allting er ferdig er Frelserens bud.
Du slipper å streve for frelsen, min venn.
I ham blir du arving til himmelens hjem.
Ragna Brentøy