Løsrevne sitater

Løsrevne sitater
Av Poul Erik Haahr

Sitater kan brukes til så mangt – og det blir de også! De kan på en særlig måte være treffende og sette ting i sitt rette perspektiv, slik at det står klart for alle hva det hele dreier seg om – hva som er sakens kjerne.

Men sitater representerer også en fare dersom de rives løs fra sin sammenheng. På denne måten kan man forvrenge og manipulere slik at saken framstår som noe helt annet enn det den i realiteten er. Et slikt misbruk av sitater finnes over alt – helt fra det politiske og verdslige liv på den ene siden, til det religiøse og kristne liv på den andre.

Hvorfor? Fordi man ønsker å framheve seg selv, og dekke over sakens innhold dersom den ikke stemmer med ens egen overbevisning. Det kan dreie seg om saker som kan føles ubehagelige, eller rett og slett framstår som en trussel for ens egen maktposisjon, eller er til hinder for det en ønsker å oppnå.

I det verdslige liv er dette på mange måter en del av det politiske spill. Men det kan sannelig også være slik i den kristne verden.

Vender vi oss til Bibelen, finner vi at den største mesteren når det gjelder bruk av løsrevne sitater er djevelen selv. Han bruker gjerne og villig Bibelens sitater og river dem løs fra deres rette sammenheng, slik at tilhørerne manipuleres og villedes.

Slik forførte han Eva: «Har Gud virkelig sagt…». Slik forsøkte han også å føre Jesus til fall med blant annet fristelsene i ørkenen – men uten hell. Han kommer til oss som en lysets engel – i en from skikkelse og med Bibelen i hånden. «Hør!», sier han, og så taler han. Ikke guddommelig visdom, men sin egen forvrengte og falske visdom, pakket inn i bibelske sitater.

De falske profeter taler som djevelen, for de har djevelen til far, slik Jesus sa. Det som skulle være sant og rett, blir forvrengt til et annet evangelium under dekke av et godt motiv. Mange vil tro dem, står det, og de skal føre mange vill. Ja, antikrist vil til sist sette seg i Kristi sted, og folk vil tilbe ham i den tro at de tilber Kristus.

Hvorfor går det så galt? På grunn av løsrevne sitater! De som lytter til og forsvarer de falske profetene, gjør det ved å framheve nettopp de løsrevne sitatene. «Der kan dere selv se. Det er jo det Bibelen sier», lyder det. Så forblindes man og lar seg nøye med det, og får aldri kontrollert om summen – det som ligger bak den pene overflaten, og som følger i kjølvannet – er i overensstemmelse med det Gud selv har åpenbart for oss og gitt oss gjennom sitt eget ord – Bibelen.

Helt galt går det når lederne – de som skulle være et vern mot det falske og forvrengte i de kristne kirker og organisasjoner – ikke undersøker om ånden er fra Gud, men tvert imot unnskylder og forsvarer nye lærdommer med henvisning til de gode motivene og under dekke av de løsrevne sitatene.

Når vi i dag ser at dette skjer i økende grad, gir Jesu ord: «…mon han da vil finne troen på jorden?» et nytt innhold – de blir høyaktuelle og dødsens alvorlige for den enkelte. Det er som et skred. Det starter stille og rolig, men brer seg mer og mer. Det øker i fart, og til slutt river det alt med seg. Alt!

Alle frykter og vil unngå skred, om det på noen måte er mulig. Det forferdelige er at de som er fanget i villfarelsens skred ikke engang er klar over det, men tvert imot er overbevist om at alt er i orden – at de er på vei mot himmelens herlighet.

Men en dag skal det lyde: «Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett»! Hva er redningen? Hva kan gi håp for morgendagen, håp for å nå målet – himmelens herlighet?

Hvordan skal jeg unngå å bli forført av de villedende åndsmakter? Les Bibelen og ta den på alvor! Hold fast på det den lærer – om så alle på denne jord skulle si noe annet! Slå deg aldri til ro med gode motiver og løsrevne sitater. «Prøv åndene om de er av Gud»!

Det som kjennetegner om det du møter er sannhet fra Gud, er om ånden under alle forhold peker på Jesus, Guds egen sønn som ble menneske – ikke for å være et forbilde, men for å være mellommann mellom Gud og mennesker, for å bære verdens synd – ja, din synd!

Dette er det avgjørende og fundamentale. Guds ånd herliggjør aldri deg og det du er og gjør, men den herliggjør Jesus og det han har gjort for deg. Den Hellige Ånd avslører sannheten om deg – avslører hva som bor i ditt indre, viljen og fordervet – og så peker han på Jesus, korsfestet for deg, på grunn av deg!

Da vil du oppleve at han vokser og du blir mindre. Da takker du ikke for hva du er og gjør, men ber: «Gud, vær meg synder nådig». Da er fokuset og gleden ikke sentrert omkring livet med Jesus, men helt og holdent om livet i Jesus. For kun i ham finnes det sanne liv, og kun der finnes den frelse og forsoning som gjør at jeg fattige synder er ren og rettferdig – himmelen verdig.

Himlenes rike hører dem til som er fattige i ånden – fattige i troen på seg selv. Himlenes rike hører dem til som er rike i Kristus!

Oversettelse fra ved Jan Endre Aasmundtveit

Vik ei fra mitt hjerte,

dyrebare smerte,

åndens fattigdom.

Vis meg mine brister,

så jeg aldri mister

nådens legedom!

Sb 476:1