En åpen adgang
Av Ingar Gangås
«For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid» (Heb 4:15-16).
Jesus har i alle forhold prøvd våre kår. Han måtte tåle menneskers spott og forakt mer enn noen. Ingen har som han vært fristet av satans list og kjent gufset fra hele hans onde åndehær. Så ble han forlatt av sin Far, og var under Guds hellige vrede, fordi han som stedfortreder måtte bære straffen for alle våre synder. Under alt dette syndet han ikke, men vant oss en evig seier.
Han er den yppersteprest som kan ha virkelig omsorg for oss. Han har sann medynk med det falne menneske og ekte omsorg for vår sjel – at vi må bli berget fra fortapelsen og få del i den evige frelse.
Nå har vi en åpen adgang til Guds trone gjennom Jesus: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød» (Heb 10:19-20). Dette er større enn vi kan begripe. Den veien som ble stengt da syndefallet ble en realitet, har Jesus åpnet. Det betyr ikke at alle nå får komme til himmelen slik de er i seg selv- uten frelse. Men du får komme til Jesus med din synd for å bli frelst. Han vil gjerne tilgi deg alt. Ubotferdige syndere blir stående utenfor, mens tilgitte og benådede syndere har åpen adgang inn i helligdommen. Måtte Den Hellige Ånd åpenbare for ditt hjerte hvilken trøst dette herlige evangelium gir. Den som har Jesus med seg, og ikke imot seg, kan gå framtiden trøstig i møte. Det er som Rosenius synger:
«Med Gud ved vår sida, hans Ande og ord, og brør som vil strida for korset på jord. Dei ukjende dagar vi møter med trøyst. Vår hyrding oss leier, vår trufaste hyrding, vi kjenner hans røyst» (Sb 455 v. 1).
Får komme som barn
Guds barn kjenner røsten av den gode hyrde. Jeg kjenner ham og han kjenner meg. Du får komme til Jesus slik du som barn kunne springe i armene på mor og far. Synden som trykker deg, har han tatt på seg. Din syndegjeld ble betalt da han bar den med seg opp på korset. Den onde, som du frykter, har han beseiret.
«Ja, Kristus er med oss, den Golgata-helt. Hans siger no gled oss, vår fiend er felt. Om synda har dåra og ført oss til skam. For oss vart du såra, oss fridde og frelste, du blodige Lam» (v. 2).
Som Guds barn er du fri. Da er Jesus selve kraftkilden i ditt liv. Det gir frimodighet under vandringen.
«Sjå dette er nåden som gjorde meg fri. Sjå dette er nåden som styrkjer i strid! Sjå, det er Guds nåde for alle som ein. Han ser meg i Jesus, ja, evig i Jesus rettferdig og rein» (v. 4).
Samtidig gir det oppmuntring til å holde ut, helt til vi er hjemme i himmelen.
«Den stormande verda vil stengja vår veg, men pilegrimsferda mot himmelen dreg. Og ferda skal enda for trona ein dag. Vår hovding er førar, vår sigrande hovding, så vinn vi vårt slag» (v. 5).
I Hebreerbrevet kalles Guds trone for nådens trone. Det må være fordi Jesus har tatt plass der. «Nåden kom ved Jesus Kristus», skriver apostelen Johannes i Joh 1:17. Og nå har Jesus satt seg ved Guds høyre side på tronen, fordi frelsen er fullført. Det er bare han som kan tilgi synd. Nå innbyr han deg til å komme med frimodighet.
Å få miskunn er det samme som at han forbarmer seg over synderen og viser medynk med ham. Han kjenner ham ikke lenger etter det han er i seg selv, men ser ham i Jesus. Nåde er Guds yndest og velbehag mot synderen. Den avløser hans vrede når synderen har funnet tilflukt hos Jesus.
Denne nåde ville han så gjerne gi til alle. Om du kommer til ham, får du del i en bunnløs nåde, en velsignelse som flyter over. Han kan fylle alle tomme kar til randen.
Men det er så mange som ikke vil komme. De har allerede fulle kar. De er fulle av synd og ondskap, egoisme og ugudelighet. Det er umulig å komme, tenker de. «Jeg er en for stor synder. Det går ikke for meg»! Men Jesus har sagt at han er kommet for å søke å frelse det fortapte. Det er fortapte og ugudelige han vil frelse. Han leter etter den fortapte sønn. I stedet for grisemat og syndens skolmer, vil han fylle deg med nåde og all åndelig velsignelse.
Noen har ikke tid – ikke ennå. Men det kan bli for sent…
De rike formanes til omvendelse
Det er andre som synes de har alt, og ikke trenger noen frelse. Om disse sier Jesus: «Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød – og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være ikledd dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se. Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg!» (Åp 3:17-19).
Da først blir det en åpen himmel over ditt liv, og du får en åpen adgang inn til Faderen gjennom Jesus.
«Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det som er innenfor forhenget, der Jesus gikk inn som forløper for oss, han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis» (Heb 6:19-20).