Sånn kan det gå

Sånn kan det gå

Barnestykke av Mia Hallesby

En av Jesu disipler het Judas Iskariot. Det er så trist å fortelle om ham. Han var sammen med Jesus i flere år, akkurat som de andre disiplene. Og tenk så ble han en tyv, en løgner, en forræder som til sist tok sitt eget liv.

Er det ikke forferdelig?

Men sånn kan det gå, selv for den som har vært med Jesus.

Du vet at Jesus må ha førsteplassen i hjertet vårt. Judas skjøv Jesus ut og lot pengene få plassen der inne.

Alt hva Jesus og disiplene eide, hadde de sammen, også pengene som de kjøpte mat for. – Nå bestemte Jesus at Judas skulle ha pungen og passe den. Men tenk, så stjal han av den i stedet.

Tror du han kunne det sjuende bud?

Du skal ikke stjele.

Jo, du kan være sikker. Jesus hadde ofte snakket med disiplene sine om hvor stygt det var å ta noe fra andre, og sagt at verken tyver eller røvere kom inn i himmelen. Judas visste godt hvor galt det var, og likevel –.

Han løy også.

Siste gangen Jesus besøkte de tre søsken i Betania, tok Maria fram en kostbar salve. Med den salvet hun Jesu føtter. Den var så fin at hele huset ble fylt av salvens duft. Det er sikkert at den hadde kostet mange penger.

Judas, som også var til stede, så ond ut og spurte hvorfor ikke salven ble solgt. Det ville blitt mange penger til de fattige, mente han. Det hørtes så pent ut, men han løy. Han tenkte slett ikke på at de fattige trengte penger. Han ville ha dem selv.

«Han var en tyv og hadde pungen og tok det som ble lagt i den», står det om ham.

Og til slutt forrådte han sin herre og mester. For tretti sølvpenger lovte han å vise yppersteprestens tjenere hvor Jesus var i Getsemane hage. Men da Jesus var tatt til fange, forsto Judas hvor forferdelig han hadde båret seg at. Og så gikk han bort og drepte seg selv.

Så forferdelig kan det gå et menneske når det skyver Jesus ut og slipper den onde inn i hjertet sitt.

Fra «Barne-andakter»,

Indremisjonsforlaget,1946