Liten og likevel stor
Barnestykke av Mia Hallesby
I dag må vi tale sammen om noe svært alvorlig.
Du har dessverre hørt at det er noen mennesker som nevner Guds navn uten å mene noe med det. De banner. – Blir de sinte, bruker de Guds navn for riktig å vise hvor ergerlige de er. Og stort bedre er det ikke når de er glade og fornøyde. Da tar de også Guds navn med.
Du skulle vite hvor bedrøvet Gud blir hver gang han hører navnet sitt misbrukt på denne måten. Men han blir ikke bare bedrøvet. Han blir streng, og sier at han ikke vil unnskylde den som misbruker navnet hans.
Han må straffe dem. – Du vet at Gud ser like inn i hjertet. Han vet derfor at alle som banner, ikke vil ha noe med ham å gjøre.
Å, kjære lille venn, jeg vil be deg så inderlig jeg kan: Bruk aldri Guds navn på en stygg måte! Husk hvor bedrøvet Gud blir. Glem aldri det andre bud: Du skal ikke misbruke Guds navn.
Det er så forferdelig at Guds navn skal brukes på en stygg måte. Hva ville du si om kameratene dine gikk omkring og ropte navnet ditt i tide og utide? Jeg tror du ville være helt på gråten og si: «De går bare og gjør narr av meg».
Tenk da å gjøre narr av Gud, hvor forferdelig.
En ganske ung gutt var blitt ansatt på et kontor. De andre kontoristene ertet ham og plaget ham på mange måter, for han var liten og ikke så erfaren som dem.
En dag var de riktig ekle. Da tok han mot til seg og sa:
«Jeg vet godt at jeg er liten og ikke så flink som dere. Men jeg kan noe som ikke dere kan».
De satte store øyne. Hva var det?
«Jeg kan la være å banne. Det kan ikke dere», sa han rolig. Det ble stille. Ingen hadde noe å si.
Den gutten var liten og likevel stor.
Fra «Barneandakter»,
Indremisjonsforlaget