Stol på Gud!

Stol på Gud!

Martin Luther ble en gang spurt av en venn som var meget bekymret for ham og hans sak, om hvordan han alltid kunne være så trygg og rolig.

”Hvorfor skulle jeg være redd og frykte?”, sa Luther. ”Om dagen ser jeg opp til himmelen og legger merke til solen og skyene. Det finnes ingen lenker som holder dem fast, og de faller likevel ikke ned. Om kvelden ser jeg igjen opp til himmelen, som da er full av stjerner. Intet støtter dem opp, men heller ikke de faller ned. – Da tenker jeg på ham som holder solen og stjernene og skyene hver på sin plass. Han kan også beskytte meg og min gjerning. Hvorfor skulle jeg frykte? Jeg har bare å stole på Gud og gjøre min plikt.”