Salige hvilested!
Av Jon Espeland og Olaf Klavenæs
Artikkelen er bearbeidet og tilrettelagt av Olaf Klavenæs på grunnlag av kassett etter tale av Jon Espeland på sommerskolen på IMI Stølen søndag 8. august 2004. (Red.)
«La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt liggende etter. For løftet om å komme inn til hans hvile, gjelder ennå. For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det. For det er vi som kommer inn til hvilen, vi som tror. Han sa jo: Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile! – Og dette til tross for at gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt. For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger. Og på dette sted igjen: Nei, de skal ikke komme inn til min hvile! Altså gjenstår det ennå for noen å komme inn til hvilen. Og de som først fikk høre det glade budskap, kom ikke inn på grunn av vantro. Derfor fastsetter han på ny en bestemt dag, idet han så lang tid etter sier gjennom David, slik som før er sagt: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter! For hadde Josva ført dem inn til hvilen, da hadde ikke Gud senere talt om en annen dag. Så står det da en sabbatshvile tilbake for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine. La oss da gjøre oss umak for å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle etter samme eksempel på vantro.»
Heb 4:1-11
På min bestefars gravstøtte står ordet fra denne teksten: «Så står det da en sabbatshvile tilbake for Guds folk!»
Dette ordet har blitt så kjært for meg, fordi det var bestefar sitt ord, og så er det blitt mitt ord!
Bestefar var ingen kristen da han var ung. Men det gikk noen mektige vekkelser over Ryfylke på 1900-tallet. Gud oppreiste noen vitner og så ble bygdelaget forandret, snudd opp ned og det ble trange kår for verdsligheten etter hvert.
Bestefar og bestemor var blant dem som fikk se inn i evangeliet.
Det var en ting som sto sentralt i vekkelsen, og det var dette: Å gi seg over til Gud og få se seg løst. De snakket mye om et løsningsord.
Har du fått se deg løst?
Jeg er så glad at jeg får stå i en tradisjon, en vekkelsestradisjon, der det er det viktige at sjelene får komme inn til Jesus og bli løst.
Hva er det å bli løst? Jo, det er å finne hvile i evangeliet!
Denne hvile hadde bestefar funnet allerede i dette livet. Og så står det en hvile tilbake for Guds folk hjemme i himlen.
Himlen er noe som kom til oss da Jesus kom. Han er selve himmelen, men det går an å komme inn til en hvile her og nå i dette livet.
Gud sier til oss gjennom sin profet Jeremias: «Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler.» Jer. 6:16
Jesus ville så gjerne at din sjel skulle finne hvile i det som han har gjort for deg.
Mange steder hvor det blir forkynt, får en inntrykk av at Guds rike er en arbeidsleir. Det er så mye som du skal gjøre. Du skal gjøre det og det… Og så sitter en igjen med dette: Jeg får ikke gjort noe…
Men sannheten er den at Guds rike er ingen arbeidsleir, men et hvilehjem.
En hvile som du innbys til. Det er en som har gjort i stand et sted der du kan få hvile ut.
«Kom til meg alle dere som strever og jeg vil gi dere hvile!» Det er først når du kommer inn til denne hvile at det blir sann aktivitet i Guds rike slik at flere kan komme til hvilehjemmet.
Luk 13:29: «Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike.» Merk deg at du skal få sitte til bords i Guds rike. Det er en annen som serverer ved bordene!
Luk 17: 20-21: «Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Heller ikke skal dere si: Se her eller der er det. For se. Guds rike er inne i dere» Guds rike har med hjertelivet å gjøre, – det indre menneske!
Får du sitte til bords og spise hos Jesus?
Mark 10:45: «Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til løsepenge i manges sted.»
Du skal få sitte stille ved bordet, og så vil han gi deg margfulle retter.
I 2. Sam 9 leser vi om Mefiboset som fikk spise ved kongens bord. Han hadde ikke noe han kunne komme med, men var lam i begge ben og tilhørte Sauls slekt som var fordømt. Men David gjorde miskunnhet mot ham for Jonatans skyld.
Gud vil gjøre miskunn mot deg for Jesu skyld.
Tenk hvor stort dette er, at Gud i himmelen, for Jesu skyld alene, vil ta imot syndere som deg og meg!
Skaperverket!
1M 1:2ff: «Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp. Og Guds Ånd svevde over vannene. … og Gud kalte det tørre land jord, vannet som var samlet, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.»
v.31: «Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.
Gud skapte alt ved sitt ord! Og alt var overmåte godt… Da seks dager var til ende, leser vi: «Så ble himmelen og jorden fullført, med hele sin hær. Gud fullførte på den sjuende dag det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dag fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og gjort. Gud velsignet den sjuende dag og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og gjort.» 1M 2:1-3
Her hører vi for første gang om hvile i Bibelen, og det er et viktig begrep fremover i Guds ord.
Da Moses fikk loven, de ti bud, leser vi i 2M 20:8ff: «Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! … For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.»
Rosenius sier det omtrent slik i en av sine andakter: «Gud hvilte etter skapelsen og det var en fullkommen hvile i Gud frem til den dagen mennesket falt i synd. Da var det slutt på Guds hvile, og da begynte Gud på sitt andre verk: Frelsesverket!
Det var et ennå større verk enn skaperverket. Guds hensikt med frelsesverket var at han kunne vende tilbake til hvilen.»
Frelsesverket ble fullført på Golgata. Gud fant sin fullkomne hvile i Sønnens forsoning, da verden ble forsonet med Gud.
Langfredag ble vårt gjeldsbrev slettet ut av Jesus og han hvilte i en hage.
Det står så underlig hos Job at «alt er skrevet oss til lærdom.»
Job 21:32-33: «Til graven bæres han med ære og over gravhaugen holder de vakt. Søt er hans hvile i dalens muld …»
Det er bare en som bæres til graven med ære, og det er Jesus.
Så er sabbaten et bilde på oppstandelsesdagen der Gud kunne hvile i blodet som rant for syndere.
Moses var hvileløs i sin sjel, folket var hvileløst på vei til løfteslandet og vi leser i 2M 33:14: «Da sa han: Mitt åsyn skal gå med, og jeg vil føre deg til hvile.»
Vi leser videre i dette kapitel at Moses ba om å få se Guds åsyn, men fikk til svar (v.20-22): «Du kan ikke se mitt åsyn; for intet menneske kan se meg og leve. Deretter sa Herren: Se, her tett ved meg er et sted; still deg der på berget, og når min herlighet går forbi, da vil jeg la deg stå i fjellkløften.»
Så fikk Moses stå der i fjellkløften. Tett ved Gud er Kristus. Still deg der! Det er et salig hvilested!
Mange har funnet den plassen. Det er en salig plass for deg hos Jesus!
Jonas Pettersen sier i sangen «Alene i håp til Gud» (sb 295): Å salige hvilested ved Jesu hjerte Der har jeg i uro fred Og trøst i smerte Der lindring jeg har i savn Og lys i mørke, I stormen en sikker havn En brønn i tørke.
Påske betyr forbigang.
Dødsengelen gikk forbi og folket ble frelst på grunn av blodet.
På dommens dag skal Guds hellighet passere ditt liv. Og da er den salig som kan stå skjult i Klippen (Kristus).
Hør hva Moses vitner i sin avskjedssang i 5. M 32:3-4: «For Herrens navn vil jeg forkynne. Gi vår Gud ære! Klip-pen! Fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.»
Ser du hvor Moses hadde sitt hjerte og hva han bygget sin salighet på?
Han fikk hvile i Klippen!
Noa var i arken da Gud sendte vannflommen over jorden.
1M 8:6-9: «Da førti dager var gått, åpnet Noa luken han hadde gjort på arken, og slapp ut en ravn. Den fløy frem og tilbake inntil vannet var tørket bort fra jorden. Så sendte han ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordens overflate. Men duen fant intet sted å hvile sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jordens overflate. Da rakte han ut hånden og tok den inn til seg i arken.»
Det er stor forskjell på ravnen og duen. Ravnen har sin glede i åtsel, der er den i sitt rette element. Duen derimot eter bare det som er rent.
H. A. Brorson har skrevet så fint om dette i en sang:
«Opp min ånd, opp fra ditt ler Aftenen begynner Verden synker daglig mer Ned i alle synder Neppe har Guds ords forakt Forhen hatt så stor en makt.»
«Når man først har jaget bort Både råd og lege Og den åpne gravens port Ei ennå kan spege, Hva for redning er det da For det blinde Sodoma»
Så sier han så fint:
«Due! La den ravneart seg med ådsel føde, Men du opp til arken snart Noa deg vil møte. Bli hos ham i evighet Og kom aldri mer her ned.»
Tenk på den evige sabbatshvile hos Gud, der vi skal få se ham som han er!
Frelsesverket er ferdig og Jesus rekker sin hånd ut til deg som ikke finner din ro i denne verden.
Og du kan få synge:
«Nå kan jeg hvile fullkommen glad, Veien er banet inn til Guds stad, Hjertet er renset, skylden betalt Selv er jeg intet, Jesus mitt alt.» (sb 119)