Kan glede og smerte gå hånd i hånd?
Av Immanuel Fuglsang, Danmark
I en kjent misjonssalme «Din rikssak, Jesus, være skal min største herlighet» står der slik i vers 2:
Gi meg ditt ømme frelsersinn
For slektens sorg og harm!
Lukk meg i dine smerter inn,
Og gjør meg sterk og varm!
Lær meg å skue med ditt blikk
Hvert folk, som liv og grenser fikk,
Å bære verdens nød og skam
Med kjærlighetens offerbrann
Til døden tro,
Tålmodig, sterk og fro!
Jeg vet ikke hvilke tanker du gjør deg når du synger dette vers. Men jeg har ofte måttet stanse opp og spørre meg selv: «Mener jeg virkelig det jeg nettopp har sunget?» Jeg er redd for at det lett bare blir et munnhell, uten at hjertet i virkeligheten er med i det.
For hva var det i grunnen salmens forfatter, den avdøde norske kinamissjonær Karl Ludvig Reichelt, bad om i dette vers? For det er faktisk en bønn helt igjennom.
La oss prøve å trenge litt inn i tankegangen. Det lille ordet «fro» i slutten av verset betyr noe lignende glad, salig, lykkelig, ubekymret eller tilfreds. Det sier i hvert fall en ordbok som jeg har slått opp i. Det er helt i tråd med ordet i Fil 3:1 og 4:4 om å glede sig i Herren. La oss aldri glemme denne side av troens liv: «Og sørg ikke, for glede i Herren er deres styrke!» (Neh 8:10b)
Men hvordan kan gleden i Herren forene sig med bønnen «Lukk meg i dine smerter inn»? Mon ikke noen synes det lyder selvmotsigende?
Men vender vi oss til Guds ord, får vi sammenhengen understreket mange steder, bl.a. i Rom 9:2 hvor Paulus uttrykker seg slik: «Jeg har en stor sorg og en stadig nød i mitt hjerte.» Jo, salmeverset har full dekning i Bibelen.
Nøden for de ufrelste, de som ikke lever i troen på Gud, har alltid vært et sikkert kjennetegn hos sanne åndelige veiledere.
La oss slå opp noen få steder der denne smerte kommer til uttrykk. I Jer 9:1 lyder det som avslutning på klagen over det troløse folks ulykke: «Gid mitt hode var vann, og mitt øye en tårekilde! Da ville jeg dag og natt gråte over de drepte blant mitt folk.» Og i Luk 19:41f: Da Jesus «kom nær og så byen, gråt han over den, og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.»
Jesus forutså, at Jerusalem skulle jevnes med jorden, og da kunne han ikke holde tårene tilbake.
Apostelen Paulus levde så nær Jesus at han opplevde Jesu frelsersinn i sitt liv. I Fil 3:18-19 lyder det slik: «For som jeg ofte har sagt dere, og nå igjen sier med tårer: Mange vandrer som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen. Deres gud er buken, og de setter sin ære i sin skam. De trakter bare etter jordiske ting.»
Flere eksempler kunne nevnes, men det skulle ikke være nødvendig for å vise hva salmeverset i begynnelsen av artikkelen egentlig er en bønn om. Det får følger for oss hvis Gud skal oppfylle denne bønn i ditt og mitt liv. Vi kommer til å se på mennesker med andre øyne!
Vi kan bare tenke på hvordan det lyder i Mat 9:36-38: «Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!».
Har du og jeg fått Jesu frelsersinn? Gud ønsker i alle fall at det skulle skje. «La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus.» (Fil 2:5 – Les selv videre i Fil 2.)
For å kunne få dette sinn, får vi bruk for å be følgende bønn fra sangboken nr. 354, v.1:
Jesus, hold meg ved ditt kors,
Der er livets kilde!
Fri og åpen for enhver
Er dens strømmer milde.
Ved ditt kors, ved ditt kors
Hjelp du meg å være
Inntil jeg med skaren stor
Gir deg takk og ære.