Hvor er hyrderøsten?
Av Karl Notøy
Hvor er hyrderøsten? Ja, slik kan vi spørre i dag. For det er lenge mellom hver gang vi får høre denne myndige røst, som går til hjertet og kan berede det for Guds nåde.
Hyrderøsten kan lede et menneske til sannhets erkjennelse og redde en synder for evigheten.
Den tannlause forkynnelse – som vi dessverre møter alt for mye av i dag – sier fred og ingen fare. Gud blir fremstilt som en snill bestefar som åpner himmelporten for alle og Bibelens ord om den smale veg og trange port kommer bort. Forkynnelsen av himmel og helvete blir tonet ned. Alvoret blir tatt bort. Og løfter om jordisk lykke, velvære og suksess klinger langt inn i de kristnes rekker: Gud skal oppfylle mine lengsler og drømmer.
Egoet blir satt i sentrum isteden for han som skulle settes i sentrum; – Jesus.
Skal det hellige samfunn overleve, trenger vi hyrderøsten blant oss. Hvis hyrderøsten kommer bort, sovner vi og livet svinner hen. Vi trenger at Guds ord lyder klart.
Jeg er redd for at hyrderøsten har trange kår hos oss. Vi trenger vektere som kan stå på murene. Vi trenger ydmyke tjenere som bøyer seg for sannheten.
Og om det stormer rund den som står på sannheten, er det viktig at en ikke bøyer av for løgnen. Det vi trenger minst av alt er ledere som snakker folk etter munnen, som bare tenker på sin egen posisjon.
Det er Guds rikes fremme det gjelder! – om Guds rike kan få vokstervilkår blant oss!
Så et veldig alvorlig spørsmål: Kan jeg skille hyrderøsten fra de mange andre røster som lyder i våre sammenhenger? Bibelen sier at folk skal si: «Se her er Messias, og der er Messias.»
I den siste tid skal det bli en åndelig forvirring. Der de fleste vil ikke vite hva som er ekte. Hyrderøsten er kanskje ikke den som best klinger i øret. Nei, det naturlige mennesket tåler ikke å høre sannheten. Men Jesus sier: «Mine får hører min røst.»
Er hyrderøsten en kjent røst for meg? Lengter jeg etter å få høre denne røst? Om jeg skal ikke ta skade på min sjel, trenger jeg å høre denne røst, – om og om igjen! For det er bare hyrderøsten som kan lede meg gjennom denne verden, fram til det endelige mål der hjemme.
Får jeg ikke hører denne røst, vil jeg gå meg vill, – og gå fortapt!