En ung engelskmann åpnet sammen med sin kone, en handelsbod i et område av de sørafrikanske kolonier hvor det tidligere hersket usedelighet og ikke ble vist respekt for Herrens dag. Han bestemte seg likevel for trofast å iaktta Herrens bud: «Du skal holde hviledagen hellig», slik at han verken solgte noe eller gjorde forretninger på den dagen. Naturligvis ble han hånet for dette av sine ugudelige omgivelser og spesielt av en liten militærstyrke som hadde sin forlegning i nærheten. To unge offiserer tenkte da ut en plan for å få ham til å falle.
Påfølgende søndag banket de på den unge kjøpmannens dør. Etter at de hadde bedt om unnskyldning for å forstyrre ham på en slik dag, og forsikret at det var et rent nødstilfelle, bad de om å få kjøpe en del varer som de nødvendigvis trengte akkurat da. Den unge kjøpmannen stod imidlertid fast. Gud bevarte ham i prøvelsens stund, og han forklarte bestemt at han på Herrens dag ikke ville sysselsette seg med forretningsgjøremål.
Med en overlegen mine sa da en av dem: «Siden du ikke vil komme oss i møte i en slik småsak, må vi vende oss til dem som ikke har slike skrupler. Men dersom du vil oppfylle vårt ønske, kommer vi i morgen, mandag, til å sende deg en større bestilling fra vårt regiment. Men dersom du selv ikke innser din egen fordel, kan vi naturligvis ikke gjøre noe med det. Vi hadde håpet å kunne hjelpe deg, dersom du nå ville hjelpe oss.»
«Jeg kan ikke,» svarte den unge kjøpmannen med fasthet og alvor, «å lyde min Guds bestemte bud betyr for meg mer enn alt annet.»
Slik skiltes de.
Dagen derpå kom begge offiserene tilbake, og den ene sa: «Du viste stor fasthet i går. Vi kan ikke annet enn å høyakte deg. Vi kommer i dag for på vegne av regimentet å rekvirere hos deg de varer vi i går truet med å kjøpe hos en annen. Vi ville vite hva slags person du er.»
Og du, akter du på Herrens dag? Eller gjør du det som faller deg inn på Herrens herlige dag?
Fra «Missionsbladet» (Svensk) 1954. Gjengitt i bladet «Trosblick» nr 3/2001.
Oversatt til norsk av je.