Gullkjeder med sølvprikker
Av Olaf Klavenæs
Gullkjeder vil vi lage til deg med sølvprikker på. Høys 1:11
Gud vil selv smykke sin brud, det kommer klart fram i Bibelen. Også Salomos høysang er et mektig vitnesbyrd om dette. Det kommer igjen og igjen fram at Gud skal ha all ære når det gjelder prydelsen av bruden og den underlige vei han fører henne gjennom en ond og farlig verden for til slutt å ta henne inn til en evig salighet.
Vi vil lage til deg
Her kommer det fram en treenig Gud. Vi ser den samme treenighet da Gud skapte mennesket i sitt bilde: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse.» (1M 1:26) videre leser vi hos profeten Jesaja: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» (Jes 6:8)
Det er mange som ikke vil høre om en treenig Gud. Herren er én, det er sant. Men det er også sant at Herren er én samtidig som han er tre personer. Faderen sier «jeg», Sønnen sier «jeg» og Ånden sier «jeg». Det er likevel ikke tre guder, men Gud er én!
Det går over vår forstand. Men hvis vi kunne forstå Gud, ville vi hatt en Gud som ikke kunne frelse oss. For frelsen er uforståelig, men den er likevel sann, – ja Gud være takk som frelser oss uforskyldt av nåde for sin egen skyld!
Vi leser om Jesu dåp i Matt 3:16-17 at døperen Johannes ser at himlen åpnet seg over Jesus, den som ble stengt ved syndefallet: «Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham. Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.» Her ser vi tydelig at det er en treenig Gud: Sønnen ser vi, Røsten hører vi og Den Hellige Ånd ser vi åpenbart i en dues skikkelse.
Gull er bilde på troen
Da Abraham sendte sin tjener for å hente en brud til Isak, sendte han med smykker til å pryde henne med: «Da så kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen fram en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd av gull som veide ti sekel, og la dem om armene hennes.» (1M 24:22) Ja, bruden skal ha sin prakt fra brudgommen.
Når Peter skriver om troen sammenligner han den med gull: «…for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.» (1Pet 1:7)
Menigheten i Laodikea sa: «Jeg er rik,» men den manglet alt, og får det råd fra Rådgiveren, – han som visste alt om dem: «så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik…» (Åp 3:18) Rådgiveren stod utenfor døren og rådet dem til å kjøpe gull, glødet i ild. Gullet rensen i ild. Vi må også renses, og det sørger han selv for. (3M 16:34, Heb 9:7)
«Han skal sitte og smelte og rense sølvet. Han skal rense Levis barn, lutre dem som sølv og gull. Og de skal bære fram for Herren offergaver i rettferdighet.» (Mal 3:3)
Gud deler ikke ære med noen annen. Det sier han klart gjennom profeten Jesaja: «Se, jeg renser deg, men ikke som sølv. Jeg prøver deg i lidelsens ovn. For min skyld, for min skyld gjør jeg det. For hvordan skulle jeg kunne la mitt navn bli vanhelliget? Og min ære gir jeg ikke til noen annen.» (Jes 48:10-11)
Sølv er et bilde på Guds ord.
La oss se på noen skriftsteder:
«Din munns lov er bedre for meg enn tusen stykker gull og sølv.» (Sal 119:72) Guds ord er i sannhet bedre enn alt jordisk sølv og gull! «Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er lutret i en smeltedigel i jorden – sju ganger renset.» (Sal 12:7)
Under et bilde av en pike som er funnet i den største elendighet, viser Gud oss hos profeten Esekiel 16:1-14 hvordan Herren pryder sin brud: «Ditt navn kom ut blant folkene på grunn av din skjønnhet. For den var fullkommen på grunn av de herlige prydelser som jeg hadde kledd deg i, sier Herren Herren.» (v.14) Bruden er renset i blodet, brudgommenes eget blod! Derfor er brudens prakt så herlig! Det er den prakt hun er ikledd av brudgommen, ja den alene som er inngangsbilletten til himmelen.
Bruden stråler i sin prakt
I Høys 6:10 spørres det: «Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, fager som månen, ren som solen, skremmende som hærskarer med sine banner?»
Det er den synder som er renset i Jesu dyrebare blod. Brorson har sett inn i dette når han skriver:
O de sjele, De alene, Som med Jesus seg forene, Deres herlighet er stor, Som fra verdens lyst fordrevne Ere ett med Jesus blevne At de i hans hjerte bor.
Hvem kan deres høyhet skatte Skjønt de synes her forlatte? Det går over all forstand! Alle himle er for ringe For den sjel hvis bryst og bringe Kjenner livets konges brann.
Det er fint å lese slike gamle salmer. Mange av dem vitner om kors og plager, som Brorson fikk erfare. Men gjennom motgang og lidelse fikk han se inn i den sanne glede som venter alle dem som blir tro inntil enden.
En mild og stille ånd
Gud selv vil smykke bruden, det er en evig sannhet! Men når apostelen Peter skriver om pryd, så skriver han slik til deg og meg som lever i troen på Jesus: «Deres pryd skal ikke være den utvortes – hårfletninger og påhengte gullsmykker eller fine klær, men hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige prydelse – en mild og stille ånd, som er dyrebar for Gud.» (1Pet 3:3-4) Dette er noe å tenke på for oss som kaller oss kristne. En saktmodig og stille ånd er kostelig for Gud.
Det en sitter tilbake med når en ser litt inn i hva Høys 1:11 viser, er en takk for frelsen: «Takk at du bar mine synder…» Tenk at han bar dine! Tenk at du skal få synge: «Ren og rettferdig, himmelen verdig Er jeg i verdens frelser alt nu. Ordet forkynner at mine synder Kommer han aldri mer i hu. Å, jeg er frelst og salig fordi Sønnen har gjort meg virkelig fri, Fri i fra nøden, dommen og døden, Amen, halleluja.»
Evangeliet er et mektig ord
Professor Odland har, fritt sitert, sagt at overalt hvor Ordet om Jesus forkynnes, legger Den Hellige Ånd Ordet inn i hjertet. Og så sant det ikke avvises i vantro, kommer det til å frelse den som hører det.
En dag henter brudgommen bruden. Den dagen kommer overraskende på mange og mennesker skal beve ved synet av Menneskesønnens tegn. Du er vel med i den flokken som skal prise Lammet i all evighet?
Det er tomt å leve uten Gud, og det blir forferdelig å møte den hellige Gud uten å ha Jesus som sin frelser!
Lykkelig er du som vet med deg selv at du ikke har noe annet enn det Jonas Pettersen har skrevet så fint:
Når lyset fra Golgata stråler i mot synderen, er døden ikke lenger noen død, for i dette lyset ser den døende synderen selve Livet! Da ser han ham som sier «Gullkjeder vil vi lage til deg med sølvprikker på,» da får han hvile i brudgommens armer! Da får han hviske til sin venn: «Takk, Jesus for at du smykket meg med dine smykker!»