Jeg fikk den store lykke fra Gud å få være tilstede ved både ved hovedsommerskolen på Moi i juli og på sommerskolen i Oppdal i august 2000.
På Moi kom Herren til meg med et alvorlig ord som jeg også bar frem på vitnemøtet. Det står hos profeten Jeremia 7:34: «Jeg lar fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst bli borte i byene i Juda og Jerusalems gater, for landet skal bli til ørken.»
Blir denne røst borte hos oss, blir Lekmannsmisjonen til en ørken. Da har vi ikke noe å gi forkomne syndere. Da kan vi stå der med våre nådegaver og oppgaver, men sjeler blir ikke frelst!
Det finnes et Ord som kan frelse sjelen, det er Ordet om korset, det er blodets evangelium som frelser! Det skal og må også i dag løftes et banner for folket, slik det står i Jes 62:10: «Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd veien for folket! Bygg, bygg veien, rens den for stein, løft et banner for folkene!»
Vårt banner ble reist på Golgata. Det ble så stort for meg å lese på veggen på Imi-stølen: «Hans banner over meg er kjærlighet!» Det ble resultatet etter at bruden var ført inn i vinhuset. (Høys 2:4) Vi har i sannhet et vinhus; det er Bibelen. Der er gledes vin, den vinen som styrker hjertet!
Vi som var på Imi-stølen opplevde at Gud står fast ved sitt ord. Der var det forsmak på himmelen. Der lød den nye sangen, sangen som synges av frelste syndere som har sett korsets evangelium. Vi må ikke bli opptatt av forkynneren, men av Jesus. Vi må løfte banneret, – og vise synderen veien til Golgata! Der får du misjonssinnet. Der ser du Frelseren. Han døde for deg! Hør, du som sliter med synden: Jesus døde til fastsatt tid for deg!
Kjære venner, himmelen er åpen. «Jeg har satt foran deg en åpnet dør,» sier Jesus. Menigheten i Filadelfia hadde liten styrke. Gud i himmelen anerkjente denne menighet. Det får ikke hjelpe om jeg ikke er likt av mennesker, bare Gud vil vite av meg!
Det er en ting jeg sliter med, det er mitt ego. Jeg’et, det vil fram. Det er godt at det ikke kommer inn i himmelen. Det skal i graven!
Vitnemøtet lørdag var preget av himmelsmaken, og sangen lød så vakkert:
Han sonet min synd og betalte for den.
Han livet sitt gav, – hva fikk han igjen?
Han fikk kun en synder, han ønsket ei mer.
I ham jeg min frelse og redning nå ser.
Jeg ser redningen i Jesus. Da blir det takk i hjertet. Hjertetrangen anfører sangen, emnet er Jesu Kristi blod.
Ja, lørdagskvelden ble en uforglemmelig stund. På sen kveldstid lød tonene fra sangen som Erik Venjum skrev i 1842 i glede over at konventikkelplakaten ble opphevet:
Ha takk, o Herre kjær, For sådan frihet er At vi i fred Kan tales ved om det som hør’ til salighet! Ja, takket være du, Som bliver ved ennu Å øse ned Ånd, liv og fred I samlet menighet! Å underlige, skjulte ting Som så kan løfte opp vårt sinn Fra nød og støt Til liv og glede søt! Min Frelsermann, Fra korsets stand Jeg lengter hjem til himlens land Og ønsker titt Å komme dit Til evig hvile blid.
Å nåde og forsmak! Min sjel ble lett og glad, Den byrder bar, Alt dunkelt var, Men nu ble veien atter klar, Og verdens tanker svant, Nytt lys igjen opprant. Slik nådelønn Gir oss Guds sønn, Helst under sang og bønn. Har dråpene en sådan smak, Hva livets strøm i Salems stad! Enn tid vi har, Men bruk den rett, vær snar! Å – skulle vi Ei hjertelig Deg elske, ære, glad og fri? Bevar vår sjel, Immanuel! Far, venner, far nu vel! (s.b. 560)
Jeg var en av de mange som tørket en takknemlighetståre fra øyekroken og dro fra Oppdal med en inderlig takk til Gud for frelsen i Jesus, – en takk for blodets evangelium!
Hilsen Olaf Klavenæs