Evangeliet i ofringen av Isak

Evangeliet i ofringen av Isak
Av evangelist Miguel Curse, Peru

Tekst: 1Mos 22:1-19

Vår tekst forteller om en hending i Abrahams liv, han som er alle troendes far. Gjennom mange år hadde Gud lovt ham en sønn. Abraham ventet i tro på denne løftets sønn. Til slutt fødte Sara ham en sønn da hun var nitti år gammel, lenge etter at hun tenkte det var mulig å få barn. Hun var stolt av sin sønn og Abraham elsket ham inderlig og gav ham navnet Isak. Men i midt i denne store lykke kom Gud til Abraham med en underlig ordre, menneskelig sett helt uhørt! Etter å ha gitt ham Isak på underfullt vis, påbyr Gud Abraham å ofre ham som et dyr, og brenne opp hans kropp som brennoffer.

Sannheten er at denne fortellingen er et forbilde på Jesus Kristus, vår frelser.

Tanken på å slakte et barn, det vil si å skjære over halsen på det, fyller oss med angst og gru. Teksten forteller oss ikke hva Abraham følte, bare at Isak var hans «eneste sønn som han hadde så kjær». Abraham var lydig, straks og uten innvendinger. Han stod tidlig opp, lesste på eselet, kløyvde veden og tok på vei til stedet som Gud hadde sagt sammen med to tjenestegutter og Isak. På den tredje dagen så Abraham offerstedet langt borte. Han satte igjen tjenesteguttene og la veden på Isak. Så fortsatte de to sin vandring. Bare Abraham visste hva de skulle, men han sa ingen ting. Så bryter Isak stillheten og spør: «Du far!» Abraham svarte: «Ja, gutten

min!» Og han sa: «Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?» Dette var nok grusomt for Abraham, men fylt av hellig inspirasjon svarer han: «Gud vil selv utse seg lammet til brennofferet, min sønn!»

Uttrykkene «Du far!» og «gutten min!» og dette «de gikk sammen, de to» antyder nærheten, varmen og den inderlige kjærligheten mellom far og sønn!

Så kom de til fjellet som Gud hadde sagt Abraham. Der bygget han et alter, la veden til rette, bandt Isak og la ham på alteret, oppå veden. Stillheten fra Isak lar oss forstå at han godvillig underkastet seg sin far lik et lam som føres bort for å slaktes. Så leser vi i v. 10 at «Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.» Sin eneste sønn, som han elsket så høyt!

Nøyaktig i dette øyeblikk fremskaffer Gud en stedfortreder for Isak, en sau som satt fast etter hornene i en busk. Dette dyret ofret Abraham som «brennoffer istedenfor sin sønn». Abraham kalte dette stedet: «Herren skaffer til veie».*

Hvem kan høre eller lese denne fortellingen om denne far og hans sønn uten å tenke på en annen far og hans sønn? Hvem kan la være å tenke på Gud Fader og hans Sønn, Jesus Kristus? Den himmelske far elsket også sin enbårne sønn. Matt 3.17; Joh 3:16; Joh 3;35. Selv om Abraham elsket sin sønn Isak så høyt, nektet han ikke å ofre ham og overgi ham til døden. Om Gud står det på samme måten at Han «ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle». Rom 8:32.

Når vi følger Isaks vandring ved sin fars side mot fjellet, kan vi ikke la være å tenke på Jesu vandring mot Golgata. Isak bar selv veden; Jesus bar korset. Joh 19:17 Men han bar ikke bare selve tre-korset, han bar noe langt, langt mer. For «Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.» Jes 53:6. Slik Isak ble bundet og lagt på veden på alteret på Moria berg, ble Jesus bundet med kraftige nagler og lagt på korstreet på Golgata-fjellet.

I vår tekst sendte Gud en vær, som fremstod bak Abrahams rygg. Så ble det et plassbytte. Væren døde istedenfor Isak. Ordet «istedenfor» rommer hele evangeliet om vår frelse. «For vårt påskelam er slaktet, Kristus.» 1Kor 5:7 «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» Rom 5:8.

Måtte vi aldri noen gang glemme at vår frelse kommer fra Gud. På Moria berg var det Gud som fremskaffet væren. I 1Joh 4:14 leser vi at «Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser». Golgata-fjellet er det virkelige «Herren skaffer til veie». For der skaffet Herren til veie «Guds lam, som bærer verdens synd!» Joh 1:29.

Men evangeliet i vår tekst stopper ikke her. Herrens engel ropte for annen gang fra himmelen (v. 15). Her forkynner ikke bibelteksten oss lenger evangeliet som et forbilde, men derimot gjennom to herlige løfter. Begge løftene dreier seg om Abrahams ætt. Disse løftene kan du lese i versene 15, 16 og 17.

Uttrykket «Abrahams ætt» betyr én enkelt person, én enkelt av hans etterkommere. «I din ætt skal alle jordens folk velsignes,» sier Herren. «Din ætt» betyr ikke noe mindre enn Jesus Kristus. Herren «sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus.» Gal 3:16 herrens engel lover altså at i denne ætt, det vil si i Kristus, skal alle jordens folk velsignes. Sagt på en annen måte kan vi si at i Kristus er frelsen skaffet til veie for alle mennesker på jorden. Matt 1:21; 1Tim 2:4.

Med hensyn til Abrahams ætt; – hva betyr det når Herren sier at jeg vil «gjøre din ætt tallrik»? Hvem dreier det seg om? Jo, det dreier seg om den hellige kristne kirke, – de helliges samfunn! Alle kristne som tror på Kristus som sin frelser, er Abrahams ætt. Og dette inkluderer ikke bare Abrahams fysiske etterkommere, men også hedningene som blir Abrahams barn gjennom troen på Kristus. Skriften sier at «de som har tro, de er Abrahams barn». Gal 3:7. I antall skal disse troende være «så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand», v. 17. Hvilket perspektiv for Abraham som levde med sin familie i et land som ikke var hans! Men med disse løftene kunne Abraham vende tilbake og bo i fred og ro i Be’er-seba, i det fremmede land som tilhørte filistrene. 1M 21:34.

Måtte Den Hellige Ånd velsigne dette evangeliske budskap i mellom oss! Amen.

Bønn: «O Kristus, du Guds lam, vi står ved foten av ditt kors, og betrakter hva du har lidd for oss. Vær oss nådig! Og la oss med blikket festet på ditt kors, stadig bli styrket i vår tro og daglig få mer av den fred som bare du kan gi! – inntil vi en dag får se deg sittende på tronen i din strålende herlighet, du som på korset bøyde deg så dypt i vårt sted! Amen.»

* 1M 22:14: I den norske bibeloversettelsen er navnet som Abraham satte på Moria berg oversatt med «Herren ser». I den spanske bibelen oversettes det med «Herren fremskaffer» eller «Herren skaffer til veie». Det hebraiske uttrykket kan oversettes med «vise seg» eller «komme til syne». Betydningen er at på Moria berg (Golgata) skal Herren vise seg (som sonofferlammet), eller komme til syne (som sonofferlammet Jesus). På spansk er dette altså oversatt med at «Herren skaffer (sonofferlammet) til veie».

Tale fra søndags kveldsmøte
i Arequipa i mars 2000.
Oversatt og tilrettelagt for
L&E av Jon Espeland