For den allmektige Guds åsyn
Av evangelist Damián Heredia, Peru
I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte templet. Serafer stod omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet. Dørpostenes fester bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble fylt med røk. Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud. Da fløy en av serafene bort til meg. Han hadde en glødende stein i hånden. Med en tang hadde han tatt den fra alteret. Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet. Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg!
Jes 6:1-8
Den som skal tale til andre om kjennskap til Gud, må selv stå i et nært og inderlig forhold til ham. Gud åpenbarer seg her for Jesaja som han tidligere hadde åpenbart seg for Abraham og Moses og senere åpenbarte seg for Paulus og apostelen Johannes. Jesaja så Gud, himlenes og jordens konge sitte på en høy, opphøyet trone, hvor englene ropte til hverandre og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud!»
Jesaja kommer i syndenød
Så ser vi hvilken frykt og forferdelse som kom over Jesaja når Gud åpenbarte sin herlighet for ham: «Ve meg! Jeg er fortapt!» Jesaja står ruinert på grunn av sin synd, uten håp, svever mellom liv og død, han kjenner seg uverdig i møte med Gud.
Før denne opplevelsen ser vi i kap. 5 at Jesaja hele seks ganger retter pekefingeren mot folket og sier: «Ve dem som …! » Men nå – etter å ha sett Guds herlighet – sier han ikke «Ve dem!», men «Ve meg!». Alvoret i min synd får jeg først se når jeg står ansikt til ansikt med Guds hellighet! Det er ikke lett å se støvet i et rom, det ser du først når en sterk lysstråle skinner gjennom rommet. Det er mange mennesker som lever uten å se alvoret i den stilling de er i, med synder og overtredelser.
Hva var det Jesaja fikk se om seg selv? Jo, at han var en mann med urene lepper! Sannheten er at hver enkelt av oss må slå oss for vårt bryst og bekjenne det samme som Jesaja! For leppene gir til kjenne det indre mørke i det falne menneske. Jesus sa det slik ved en anledning: «Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen.» Matt 12:34. Jakob sier at «tungen er en ild» som blir «satt i brann av helvete. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift. (…) Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde.» Jak 3:6f. Sannelig burde våre urene lepper gjøre oss dyp sorg! Og ikke nok med våre egne lepper, men vi lever også blant et folk som har urene lepper. Denne sykdom er arvelig og epidemisk! Og hva med oss? Jo, ofte hender det at vi i stedet for å rense våre medmenneskers lepper, er det vi som lærer og tar etter deres urene språk!
Hvorfor dveler Jesaja ved denne sørgelige sannhet? Jo, sier Guds ord, for «mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud.» Skriften lærer oss at bare ved å stå for den allmektige Guds åsyn kan vi få se vår virkelige åndelige stilling og fattigdom. Det er få troende som kommer til denne overbevisning om at de er hjelpeløst fortapt. Ja, mange synes å være tilfredse med ikke å komme i denne tilstand. Men sannheten er at Jesus bare kan få bli vår frelser når vi kommer til ham som absolutt fortapte syndere. Det er på sammen måten som å hjelpe en alkoholiker. Først når han innser og erkjenner sin sykdom kan han få hjelp. Og en narkoman kan ikke rehabiliteres før han innser sin sanne stilling.
I Joh 8:31-45 ville Jesus vise jødene at de var syndens slaver, men det benektet de og forsvarte seg med at de var Abrahams barn og at de ikke var født i hor, men at Gud var deres eneste far. Da de ikke ville erkjenne at de var syndere, sier Jesus dem like ut at de hadde djevelen til far.
Jesaja ble renset fra sin synd ved Guds nåde
Da Jesaja befant seg på dødens rand, fikk han plutselig bruk for en mellommann. For hvis det ikke finnes en mellommann mellom Gud og mennesket, er døden uunngåelig. Jesaja ble reddet av en av serafene, som her kan være et bilde på vår Herre Jesus Kristus.
Denne engel fløy raskt fra sin plass for å være budbærer om Guds nåde til Jesaja. Han hadde en gloende stein i hånden som han hadde tatt fra alteret for å rense Jesaja. Seraf-engelen inngav på denne måten livet til Jesaja som sto der dødsdømt og hjelpeløs. Og Jesaja fikk høre engelens røst som sa: «Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet.»
For et vidunderlig budskap for en døende! – å få høre at Gud har tilgitt hans skyld, tatt bort hans synd, erklært ham ren fra all hans skam og funnet ham verdig for Gud!
Å få høre dette er den største hendelse som kan noe menneske kan oppleve! Det kan ikke sammenliknes med noe annet! Bare den som har funnet syndenes forlatelse og opplevd Guds gjerning i sitt eget liv, kan få visdom og kraft til å virke for Gud og vitne for sine medmennesker. For ingen kan av seg selv, eller i egen kraft, forkynne evangeliet. Bare den som selv har fått renselse fra sine synder, kan bli et instrument i Herrens hånd.
Konklusjon
I vår tid er det ikke noe vi trenger mer enn nettopp syndenes forlatelse! Alle mennesker er skyldige for Gud! Vi trenger alle å få oppleve renselsen fra våre synder. For vi er alle syndere! Alle står vi for Gud i den samme stilling som Jesaja, nemlig døde i våre synder og overtredelser. Å fortsette i denne stilling, er den største fare og den evige fortapelse er uunngåelig. Slik taler vår Bibel!
Vår Herre Jesus Kristus er den eneste mellommann mellom Gud og mennesker. Bare Jesus taler trøstende ord til den fortapte! Han døde for alle våre synder. Han tok vår plass på korset. Han fikk den straff som vi syndere fortjente. Bare Jesus har ofret seg selv som et fullkomment offer for våre synder. Bibelen sier at hans blod renser oss fra all synd. Bare Jesus kan gjøre oss verdige for Gud.
Må Gud rikelig velsigne dere! Amen.
Utdrag fra bibeltime under Bibel-
kurset i Peru i mars 2000.
Oversatt og tilrettelagt for
L&E av Jon Espeland