Lammet og blodet

Lammet og blodet
Av Olaf Klavenæs


Frelsen fra Egypt er det grunnleggende i Israels historie, fra den dagen begynte en ny tidsregnnig. Israel blir å regne som Guds eiendomsfolk.

I 5M 7:6-8 leser vi: «For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk. Ikke fordi dere var større enn alle andre folk, fant Herren behag i dere, så han utvalgte dere. For dere er det minste av alle folkene. Men fordi Herren elsket dere, og fordi han ville holde den ed han hadde sverget deres fedre, derfor førte Herren dere ut med sterk hånd og fridde deg ut av trellehuset, fra Faraos, egypterkongens hånd.»

Løftene er knyttet til Israel på en merkelig måte i Bibelen. Det er Guds øyesten. «Han fant ham i et øde land, i villmarken, blant hyl fra villdyr i ørkenen. Han vernet om ham, han våket over ham, han voktet ham som sin øyesten.» 5M 32:10 Israeler Guds øyesten. «For den som rører ved dere, rører ved hans øyesten.» Sak 2:12

Lammet var et stedfortredende offer. Det skulle være hankjønn. Det skulle være feilfritt. Abraham så Lammet. «Abraham så da opp, og se – bak ham var det en vær som hang fast etter hornene i et kjerr. Abraham gikk da bort og tok væren, og han ofret den som brennoffer istedenfor sin sønn.» 1M 22:13

Jesus forteller i samtale med de skriftlærde at «Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg.»

Joh 8:56 Han så stedfortrederen; han så Lammet.

Det viktigste ved offerdyret var blodet. Det var blodet som gjorde soning. Sone betyr skjule, dekke. Synden skulle sones, – dekkes for Guds ansikt. Det skjedde ved blodet. Begge dørstolpene og den øverste dørbjelken skulle være blodmerket. «Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi.» 2M 12:13 Blodet var for Herrens åsyn. Døden herjet i Egypt; det var skrik over døden. «For de sa: Vi er dødsens alle sammen!» 2M 12:33 Slik er det også i dag for alle som ikke har Lammet og blodet. Er du blitt glad i blodet? Blodet er det kjæreste for himmelvandreren. Blodet har reddet meg.

«Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det telt som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender – det vil si: som ikke er av denne skapning.

Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, hvor meget mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!» Heb 9:11-14

Vi kan tjene den levende Gud ved lammet og Blodet. Kun der kan vi leve for Gud. Vi er løskjøpt, ikke med forgjengelige ting som gull eller sølv, «men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.» 1Pet 1:19 Guds Lam er Jesus! Utenfor Jesus er vi dødsens alle sammen!

Under blodet
«Som fuglene brer ut sine vinger, slik skal Herren, hærskarenes Gud, verne Jerusalem – verne og frelse, gå forbi og redde.» Jes 31:5

Er du under Jesu blod og vinger?
«Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke.» Matt 23:37

Her i verden er vi kun en liten tid; vi er på reise mot det evige. Går din reise til himmelen?

Jeg er en fremmed, jeg er en pilegrim
Blott en aften bor jeg her.
Gjør meg ei hinder, for jeg vil følge
Guds folk til strid igjennom ørk og bølge.
Reisemåltid i hast jeg tager
Som en jaget, som et ilbud stanser ei.
Jeg står omgjordet om mine lender
Har vandringsstaven i mine hender.
Lammets blod har mitt dørtre tegnet
Meg beseglet, jeg er hans.

Ei syndens surdeig jeg mer skal smake
Av sted jeg haster, ser ei tilbake.
Lammets måltid meg salig smaker
Som en forsmak av hans ro.
Med føtter skodde fra trelldomsbandet
Jeg får å arve, det gode landet.
Til det landet mitt øye blinker
Evig stråler solen der.

I fremmedlandet, er mørkt og farlig
Der går jeg vill og snubler snarlig.
Jorden har ei den ro jeg søker,
Nei jeg lenges til Guds stad.
Der gråter ingen, der ender nøden
Der bor ei synden, dit når ei døden.
Hulde Hyrde, blott ett jeg beder:
Følg og led meg alltid du
Så jeg iler alltid å møde
Inntil jeg hviler uti ditt skjøde.

Dett er en sang som jeg har funnet i sangboken «Sannhets røst», samlet av O. Langeland. Jeg synes den beskriver Lammet og Blodet.