Juda Iskariot

Juda Iskariot
Av Lars Fossdal

Bibelen skildrer flere menneskers livshistorie. En av den er Judas Iskariot. Allerede fra barndommen var han opplært i De hellige skrifter, og som de andre disiplene ventet han på Messias som Moses og profetene hadde skrevet om. Da han møtte Jesus fra Nasaret, trodde han at Jesus var Den salvede Messias. På kallet til å bli en Jesu disippel og senere apostel, svarte han straks ja og fulgte sin Herre og Frelser. Det er lite trolig at Jesus kalte uomvendte mennesker til tjeneste i Guds rike, all den tid Sal.50,16 sier: «Hva har den ugudelige med å fortelle om mine lover og føre min pakt i sin munn?»

Judas var altså en mann som hadde omvendt seg og fått del i nåden. Han hadde fått den store tjeneste av Herren å være apostel. (Matt10:2-4) Hans oppgave var å være en utsending med samme autoritet som han som sendte ham. Hele sitt liv skulle han virke for Jesus og bringe frelsesbudskapet ut til folket. Når hans tjeneste så var endt, skulle han herliggjøres og for evig være uten synd. Utgangen på sitt liv skulle hatt en salig ende. Men slik gikk det ikke.

Judas ble en utro medarbeider
En av Judas oppgaver var ansvaret for pungen – felleskassen. Kanskje hadde han interesse og naturgaver på det området? Men oppgaven ble en snare for Judas. Han tok av pungen. (Joh.12,6) Det er utrolig hva Djevelen kan benytte seg av for å føre et menneske, ja, selv en apostel i den evige fortapelse.

Judas synd var hemmelig. Ingen av de andre disiplene fattet mistanke til hans svik. I Joh.13:29 står det at når Judas gikk ut fra nattverdsalen, tenkte noen at det var fordi han skulle kjøpe det de trengte til høytiden.

Samvittighetens tale
Judas visste det var galt å stjele. Guds bud ble innprentet i barna fra de var ganske små. Likevel lot han seg friste til å handle mot Guds vilje.

Til å begynne med hadde nok ikke Judas tenkt å stjele. Kanskje trengte han penger og ville låne av kassen for senere å betale tilbake. Judas’ reaksjon når Jesus ble tatt til fange og dømt, viser at han hadde samvittighet og rettferdighetssans. (Matt 27:4) Derfor må vi regne med at hans samvittighet talte til ham for å advare ham alt fra første gang han tok penger fra pungen. Men Judas fulgte ikke samvittighetens tale.

Synden fordreier synet
Det er en kjent sak at fristelsen blinder mennesket så det ikke ser sant på tingene. Fristeren kommer med så mange forklaringer at synden blir berettiget. Synden blir ikke synd, men faktisk noe som er til vårt beste.

Adam og Eva opplevde det samme i Edens hage, og vi opplever det i vår hverdag. Ordet blir satt til side slik at vi kan synde med god samvittighet. Bibelen kaller det syndens svik.

Mennesket velger synden
Til å begynne med fikk nok Judas dårlig samvittighet når han tok fra pungen. Men etter hvert som han stjal, ble hans samvittighet sløvet, og det ble lettere å overhøre samvittighetens stemme. Judas kunne leve i synden, enda han visste det var galt.

Når ingen sa noe til ham om hans svik, ble han fristet til stadig å ta mer. Han kom inn i en vond bane. I Matt 26:16 står det: «Fra den tid av søkte han leilighet til å forråde Ham.» Helt bevisst la Judas planer om hvorledes han kunne tjene penger på Jesus. Og i Matt 26:25 advarte Jesus ham ved å forutsi at han skulle forråde ham. Men nok en gang unndrog Judas seg. Synden lokket og dro på ham.

Judas valgte å leve i synden for å nyte den, selv om nytelsen bare varte en kort tid. Han ble syndens fange og synden hersket over ham. Han valgte en kortvarig nytelse av synden og fikk en evig fortapelse til lønn.

Det gikk med Judas som det har gått med så mange. Gir en først lillefingeren til Djevelen, tar han straks hånden og hele legemet.

Synden vil ha hele mennesket
Selv om Judas visste at Jesus var synderes venn og frelser, ja at han kunne løse de bundne, gikk han ikke til Jesus med sin synd for å bli frelst. Hans tyveri hadde skapte avstand mellom ham og Jesus. Han lot seg ikke drive til omvendelse. Han unndrog seg til fortapelse.

Satan inntok Judas’ hjerte
Judas solgte Jesus. Det er fristerens mål med synden. Slik går det med den som ikke lar Guds ord dømme sitt hjerte og sine tanker og la seg drive til omvendelse. Judas gjorde en dårlig handel og fikk døden som lønn. (Rom 6:23) Joh 13:30 sier at det var natt. Natt og mørke blir det i hvert hjerte som lever i synd.

«Venn, hvorfor er du her?»
Da Judas kom med sine for å ta Jesus i Getsemanehagen, kaller Jesus ham for sin venn. Og med spørsmålet «Hvorfor er du her?» vil Jesus stanse ham opp til ettertanke for om mulig å få Judas til selverkjennelse og omvendelse.

Det er underlig at det selv i denne stund fremdeles var rom for Judas i Jesu hjerte. Men Jesus var kommet for å frelse det som var fortapt. Heller ikke Judas behøvde å gå fortapt. Men det var ikke rom for Jesus i Judas’ hjerte, for der rådde synden. Judas var forblindet av synden. Derfor gikk han fortapt.

Judas’ liv endte med forferdelse
Om det hadde vært natt i Judas hjerte, ble det enda mørkere for ham da han så at Jesus ble domfelt. Han skjønte at han hadde forrådt uskyldig blod. Angeren kom. Nå ville han kjøpe Jesus tilbake. Men gjort gjerning stod ikke til å forandre. I sin store fortvilelse møtte han ingen barmhjertighet.

For tretti sølvpenger, en liten slant penger, stod han tilbake, alene med sitt svik mot Jesus. Fortvilelsen var så stor at den eneste utvei han så var å ta sitt liv. Og Judas gikk bort og hengte seg. (Matt 27:5)

Djevelen hadde nådd sitt mål med Judas. Skriften kaller ham fortapelsens barn. Det er fordi han ikke aktet på Guds ord til frelse fra synden og dens makt over seg.

Hva med deg?
Du også fristes daglig av Satan. Også for deg har Satan langsiktige planer som han arbeider på med list og svik.

Det er mange synder han kan binde mennesker i: Egoisme, bitterhet, uærlighet, baktalelse, pengekjærhet, hor, og urene tanker. Hans mål er at du og jeg bevisst eller ubevisst skal velge synden, slik at han kan innta oss og herske over oss for tid og evighet.

Jesu venn
Også deg kaller Jesus for venn. Det er rom for deg hos Jesus. Han er din frelser, det var derfor han kom hit ned til jord. Der hvor du har falt, der har Jesus seiret. Og han vil gi deg sin seier over synden når du vender om fra synden og tror på Jesus.

Du blir fortsatt en synder, men Gud tilregner deg Jesu rettferdighet av nåde. Og Gud fraregner deg dine synder og overtredelser, ja, alt vondt du har gjort. Din skam og ondskap ble lagt på Jesus. Gud tilregnet ham din synd. derfor måtte Jesus, enda han var fullkommen, dø på et kors som en som var forbannet av Gud.

Skriften sier ar likesom ens fall ble til fordømmelse for alle mennesker, ble også ens rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. (Rom 5:18)

Tar du imot dette så er det ditt!

Den som har ører, han høre!
Akter du på Ordet og samvittighetens tale? Drives du til omvendelse fra dine synder? Lever du i det Bibelen kaller for synd?

Judas er et eksempel på hvordan det går den som unndrar seg Guds kall til frelse. Han skal kastes i ildsjøen som brenner med svovel og brennes i evighet. Det er den lønn synden gir deg. For et bedrag når et menneske gir etter for Satans fristelser til å leve etter sitt hjerte og sine lyster! For en ende det tar!

Lever du som Judas? Selger også du Jesus for å kunne leve i synden? På dommedag vil din synd og ditt svik komme fram og bli din største fortvilelse. Da er det ingen barmhjertighet å møte hos Gud. Nådetiden er slutt. Du solgte Jesus for å ha nytte av synden. Så må du også, som Judas, høste hva du sådde. Og det enda Jesus døde også for dine synder.

Guds kall
Hører du ennå Guds kall, da forherd ikke ditt hjerte, men gå til Jesus med dine synder og la deg frelse av hans nåde, fra synden og fra dens makt over deg.