«Når ham kommer»
Av Sven A. Berglund
Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. Da sa Peter til ham: Herre, er det til oss du taler denne lignelsen, eller også til alle andre? Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid? Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer. Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! Men dersom denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme! – og han gir seg til å slå tjenerne og pikene og ete og drikke og fylle seg, da skal denne tjeners herre komme en dag da han ikke venter det og i en time som han ikke vet. Og han skal hogge ham i sønder og gi ham del med de vantro. Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag.
Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, han skal få færre slag. Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves. Og den som har fått mye betrodd, av ham skal dess mer fordres. Ild er jeg kommet for å kaste på jorden, og hvor jeg skulle ønske at den alt var tent!
Luk 12:40-49
En alvorlig tid
Det er noe viktig Jesus vil tale med deg om her i Lukasevangeliet. Vi lever i en alvorlig tid, tiden som Jesus sammenligner med fem kloke og fem dårlige jomfruer. En tid da alle sovnet. En tid da søvnen kommer snikende. En tid som kjennetegnes av at sløvhet. Kulde, lovløshet og verdslighet tar overhånd i venneflokken. Tre ord fra dette avsnittet har brent seg fast: «når han kommer».
Og så står det lenger frem: «en dag han ikke venter og en time han ikke vet». Da skal menneskesønnens tegn vise seg. Da skal basunen lyde. Da skal ropet høres i natten: «Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!». Da skal alle klokker stoppe og evigheten begynne. Hvor skal du være da? Jesus taler om å forvalte den fagre skatten som evangeliet er. Han taler om arbeid og tjeneste. Alle som selv har spist av himmelbrødet og drukket av livets vann har fått tjenestekall til å bringe dette videre. Du som har smakt og erfart i ditt liv at frelsen hører Herren til og at hans kjød og blod er din sanne mat og sanne drikke, du er satt til å vitne, tjene og forvalte den fagre skatten.
Vekkelsens ild
Når Jesus begrunner dette kallet åpner han sitt eget hjerte:»Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; og hvor jeg ville at den alt var tent!» (v.49). Hva er det for en ild Jesus taler om? Jo, det er vekkelsens ild. Lina Sandell tolker det så fint i en bønnesang:
«O, att den elden redan brunne, som du, o Jesu, tanda vill!
O, att all varlden redan funne den frid, som hør Guds rike til!
Visst glimmar ren i mørka natten en liten gnista har och dar,
Visst ar den stora fralsningsskatten før månget hjarta dyr och kar;
Men låt den elden spridas vida och gør den skatten vida kand.
I tron ditt løfte vi førbida, att Anden bliver rikligt sand.
Kom snart o Jesu, til oss alla, och varm oss med din karleksglød!
Låt oss ej langre gå så kalla før egen och før andras nød.
Låt nådens bud til alla føras, giv åt ditt rikes framgång fart,
Så at ditt lov dock måtte høras från alla varldens andar snart.»
Jesus kommer for å kaste ild på jorden. Det viktigste spørsmålet blir da dette: Har han fått kaste ild på ditt hjertes tørre jord? Har han fått stelle med ditt indre liv? Kan du vitne som sangeren: «Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann!»? Og han fortsetter: «Ved det navnet fant jeg frelse». Det er dette som ligger et gjenfødt Guds barn på hjerte. Han må selv komme frelst igjennom og bli berget for himmelen. Og han drives frem av en nød og hjertetrang: De andre må også bli frelst.
Drivkraften i tjenesten
Hva er det så som er drivkraften i denne tjenesten? Jo det vi leser om i 2Kor 5:14f: «For Kristi kjærlighet tvinger oss, og så har vi gjort det klart for oss: Når én er død for alle, så har de alle dødd. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppstod for dem.»
Dette å se inn i evangeliets hemmelighet om en som er død for alle og så bli løst ved dette budskap det resulterer i det som også står i dette avsnitt: «Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt!» Her er drivkraften, evangeliets kraft, selve livskraften. «Den som har fått mye tilgitt, elsker mye», sier Jesus. Er det slik i ditt liv? Er det Jesus selv som er ditt store hjertebehov? Viktigere enn alle andre ting og personer? Har du gjort erfaring på dette?
Nytt liv eller bare teori?
Det er så vondt å si det, men her går så mange ut og inn også i kristne forsamlinger og bærer åk og byrder selv. Så vitner de teoretisk om synd og nåde, frelse og nytt liv. Og så har de kristendommen bare i hode, armer og ben, og eier bare et tomt hjerte uten erfaring av syndenød og frelsesfryd, uten Jesus, hans liv og forsoning. Så blir kjærligheten kall hos de fleste, sier Ordet. Hvorfor? «Den som har fått mye tilgitt elsker mye». Ser du hvorfor? Det er vekkelsesilden vi mangler imellom oss! Den ilden som Jesus vil kaste i våre forsamlinger, ja, over hele landet. Ikke bare rørelse som så mange forkynnere kan lage, og som bare setter armer, ben og hode i bevegelse. Men sann vekkelse ved den Hellige Ånd som knuser hjerter og gjør de sønderknustes hjerter levende. Job lovpriser «han som døder og gjør levende, som fører ned til helvete og fører opp derfra». Det gjør han ved forkynnelsens dårskap.
Og så dette viktigste spørsmålet igjen: Har du gjort erfaring her i gjenfødelsens under? Da er du under nåden i Kristus, et Guds barn, et nådebarn. Da er du kalt til å tjene, arbeide i vingården, være med å berge sjeler for himmelen mens det ennå er dag. Natten kommer da ingen kan arbeide. Men så lenge det er dag får du være med – av nåde – å så med tårer og høste med jubel.