Når våre barn kommer i den alder at de blir bevisst sin egen vilje, så opplever vi trass, sinne, ulydighet mot oss som foreldre, mot andre voksne og mot Guds ord og bud. Slik er menneskenaturen, den er fiendsk mot alt som hører Gud til og enhver autoritet som står i Guds sted. Vår kjødelige og selviske natur vil være sin egen herre og følge sin egen lyst, hevde seg selv. Når barna kommer i puberteten og blir tenåringer, så våkner enda mer av deres egenvilje og selvbevissthet. De blir selvopptatte, ikke minst merker vi det ved at de blir

Venter vi på Jesus? Lever vi som om hver dag var den siste, eller lever vi som om vi skulle være her for bestandig? Hva sier vi med våre liv? Har vi blitt som Lot, så bofaste at Gud på særlig vis må dra oss ut før dommen? Lot ble vel kanskje frelst, som gjennom ild, men han fikk ingen med seg. Lever jeg slik i denne verden at jeg ikke får noen med meg? Mine barn og mine omgivelser blir ikke ledet til Jesus ved meg, men finner seg til rette i denne verden og blir lik den? Enda