Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Hold dere borte fra hor!

Hold dere borte fra hor!
Av Hans-Henrik Brix

I hellighet og ære

«For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor. Hver av dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ikke i lidenskapelig begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud» (1Tess 4:3-5).

Her advarer Paulus mot hor som en kristen ikke kan leve i uten å gå fortapt. Kjønnsdriften er en meget sterk drift i vårt liv. Den er ikke noen nødløsning på grunn av syndefallet. Nei, den er gudskapt og gudvelbehagelig, men på grunn av syndefallet og vår fordervede natur fører seksualdriften ofte mennesket på avveier. Også en kristen fristes til å misbruke denne Guds gave som bare skal utfolde seg mellom mann og hustru i ekteskapet.

Ifølge erfarne sjelesørgere sliter mange kristne med seksuelle problemer, og sliter en med problemer på dette området før en blir gift, kommer noen sannsynligvis også til å slite med det i ekteskapet, for også i samlivet mellom mann og hustru er det behov for å leve avholdende i perioder.

Trofast kjærlighet – et fremmedord

Det er ikke lett å holde stand mot fristelsene i en tid der bluferdighet, seksuell avholdenhet og trofast kjærlighet er blitt fremmedord. Og lettere blir det ikke når bekjennende kristne, fremtredende politikere og andre høytstående personer lever i strid med det 6. bud.

Byen Tessalonika var en viktig handelsby og havneby, og det satte sitt preg på livet i byen. Det var en løs seksualmoral, og de kristne stod i fare for å la seg smitte av umoralen i forholdet mellom kjønnene. Derfor måtte de advares mot fristelsen til å drive hor ved å la seg styre av sitt eget begjær i stedet for å la kjærligheten få råde.

Bibelen lærer at et menneske som lever i hor, som altså bryter ekteskapet ved å krenke Guds lover for samlivet mellom mann og kvinne og forsvarer dette, ikke kan bli frelst. Horkarer og ekteskapsbrytere skal ikke arve Guds rike, skriver Paulus til menigheten i Korint (1Kor 6:9-10), og i Åpenbaringsboken (21:8) sier Herren:

«De feige og vantro og vanhellige og morderne og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnere – deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.»

De som har levd i hor, vil altså sammen med andre uomvendte, gå evig fortapt. Så alvorlig er det å være en synder!

Tempel for Den Hellige Ånd

Og i 1Kor 6:13-19 sier Paulus: «Legemet er ikke for hor, men for Herren, og Herren for legemet. Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Langt derifra! Eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød. Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham. Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. Eller vet dere ikke at deres legemer er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!»

All synd er alvorlig, men den som driver hor, synder ikke bare mot Gud og andre mennesker, men også mot sitt eget legeme, det som skulle være et tempel for Den Hellige Ånd. Hor vanærer Gud, bedrøver Den Hellige Ånd, og er utroskap både mot Gud og mennesker.

Derfor formanes vi til å holde oss borte fra alt det som kan friste oss til utroskap og hor. For også den syndige lyst er synd og under Guds dom. Det sier Jesus selv i Mat 5:27-28: «Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke drive hor! Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte».

La deg lede av Gud!

Ordet her lærer oss at en skal vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ikke i lidenskapelig begjær som hedningene. Legg merke til at det er tale om å vinne en ektefelle, ikke å finne en samboer. Høysangen formaner oss til ikke å egge og vekke kjærligheten før den selv vil. Derfor er det viktig at vi lar oss lede av Gud og ikke av tidsånden, så kjærligheten ikke egges og vekkes før den selv vil, og før den unge er moden nok. Det er i virkeligheten alt for risikabelt å binde seg til et annet menneske, hvis ikke det er Guds ledelse som har ført de to sammen, og det får en aldri mulighet til å finne ut av, dersom intimiteten tar overhånd og en begynner å leve sammen uten først å ha inngått et forpliktende ekteskapsløfte. Dessuten er seksuell tilfredsstillelse ingen garanti for et lykkelig ekteskap eller forhold mellom to mennesker.

Gi ikke begjæret rom!

Vi har et eksempel på det i andre Samuels bok (13). Davids sønn, Amnon, fattet kjærlighet til sin halvsøster, Tamar, som var jomfru og en vakker kvinne. Ved list sørget Amnon for å bli alene med henne, og han tok henne med makt, han lå med henne og krenket henne. Amnon var drevet av sitt sterke begjær etter Tamar, men etter sin misgjerning elsket han henne ikke, tvert imot. Det står at han hatet henne voldsomt – ja, det hat han fikk til henne, var større enn den kjærlighet han hadde hatt til henne (v 15). En kjærlighet som i virkeligheten ikke var noe annet enn et sterkt fysisk begjær etter en vakker kvinne.

Begjæret avler synd

I det 6. bud advares vi mot å drive hor, og i det 9. bud advares vi dessuten mot å begjære – ha lyst til – det som tilhører vår neste, blant annet hans ektefelle. Selve begjæret er synd, og synd og utroskap i gjerning begynner alltid med syndig begjær i vårt hjerte.

Josef flyktet fra synden

Derfor er det viktig at vi flyr hor og holder oss borte fra alt det som kan friste oss til synd, ikke minst gjennom mediene: TV, internett, bøker, blader og reklamer. David falt fordi han dvelte ved synet av en annen manns vakre hustru, og det førte mye synd og lidelse med seg. Josef derimot er et forbilde for oss. Han avviste konsekvent tilnærmelsene fra Potifars hustru og ville ikke ligge med henne. Han sa til henne: «Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» Slik bør også vi tenke og handle når vi fristes til å tilfredsstille vårt begjær i strid med Guds ord.

David bekjente sin synd

Etter at David hadde drevet hor med Urias hustru, Batseba, bad han Salme 51. Her legger han sin synd og sin nød frem for Herren uten å unnskylde seg eller pynte på situasjonen. Både når det gjelder synder mot det 6. bud og andre synder, kan vi gjøre Davids bønn til vår bønn:

Gud skap i meg et rent hjerte!

«Vær meg nådig, Gud, i din miskunnhet! Utslett mine overtredelser etter din store barmhjertighet! Tvett meg vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens meg fra min synd! For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg. Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort – for at du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer. (…)

Gud skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg! Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg! Gi meg igjen din frelses fryd, og hold meg oppe med en villig ånd! Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende seg til deg» (v 3-6+12-15).

L&E 43. årgang, nummer 1