Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Den villige ånd (II)

Den villige ånd (II)
Av Ole Hallesby


Vi gjengir her fortsettelsen på stykket «Den villige ånd» fra desembernummeret. I noen nummer framover vil vi trykke flere små stykker av Ole Hallesby, slik som: Kjødets begjæring, Kjødets farer, Et seirende kristenliv. Dette er en del av den kristne forkynnelse som ikke så ofte tas fram i vår tid, men som var sterkere fremme i vår vekkelsesarv som også kommende generasjoner trenger å høre.

Red.


«Gud så alt det han hadde skapt, og se, det var såre godt».

Av alt det herlige Gud har skapt, er det vel intet som er så godt som den villige ånd. Det forstår jeg bedre, siden jeg selv har fått barn. Jeg er glad over at barna er lydige, og gjør det jeg ber dem om. Men for mitt hjerte er det dog noe ganske annet når jeg ser den villige ånd hos dem. Jeg arbeider for eksempel i vår lille hage, og barna holder på å leke borte på gårdsplassen. Så kommer de springende og stiller seg opp ved min side og spør i munnen på hverandre: «Er det ikke noe vi kan hjelpe deg med, far»?

Når jeg opplever dette, da kjenner mitt lille faderhjerte en glede som jeg ikke kan beskrive. Sant nok, den hjelp de yter, er ikke alltid så verdifull. Av og til ødelegger de vel også i sin barnlige uforstand noe av det jeg har gjort, så jeg etterpå må gjøre det om igjen. Men jeg skal gjerne gå halve natten og gjøre om igjen etter dem når de bare har den villige ånd som vil hjelpe far.

Han som er Far for alt som heter barn i himmel og jord, han føler visst ennå sterkere overfor sine små og uforstandige barn. Vær ikke engstelig, min venn, om du i din iver har gjort noe som viste seg å være mindre vellykket. Så lenge du har den villige ånd som spør: «Far, er det ikke noe jeg kan få hjelpe deg med»? så lenge skal nok Gud med glede gjøre godt igjen det du i din iver gjorde galt. Og så skal du snart gjennom dine feilgrep lære å gjøre det rett. Bry deg ikke om alle disse kloke hoder, som går omkring og kritiserer alt, men selv ingen ting får gjort fordi de er redde for kritikk og spott. Den himmelske Far gleder seg over et villig, men uviselig barn mer enn over ni og nitti som sto og så på og unnskyldte seg med at de ikke kunne klare det.

Ja, det er visst ikke noe så yndig for Gud å se på i hele den vide verden som den villige ånd. Men der er heller ikke noe som er så deilig for oss selv. Den villige ånd er kristenlivets lykkelige hemmelighet. Den bærer oss gjennom livets store stormer og gjennom dagliglivets små og upåaktede ofre og skuffelser. Den gir likevekt i medgang og utholdenhet i motgang. For det er Herren og ikke seg selv den villige ånd vil tjene.

Min bror og søster! Eier du den villige ånd eller har du mistet den? Så du sliter deg fram fra dag til dag med en uvillig ånd, som tinger og prutter med seg selv for å slippe igjennom med det minst mulige, av kamp imot syndevanene, av hensynsfullhet og oppofrelse hjemme, av arbeid for Herren, av omsorg for sjelene og av gaver til Guds sak. Da er det et tungt og slitsomt liv du lever.

Men du minnes den lyse tid i ditt liv, da den villige ånd drev hele verket, da du kunne bli så barneglad, når du forsto at Herren ville ha deg til å gjøre dette eller hint, da du bar uvennlighet og uvilje med indre ro og glede, ja, du kunne oppleve det, som Jesus nevner: Du kunne springe av fryd.

Min venn, du føler visst også selv av og til at du har mistet din første kjærlighet, og du lenges tilbake til den tid da du hadde det godt og fortrolig både med Gud og hans venner. Si ham nå hva du har mistet, og be ham at han igjen gjør deg ny og skaper den villige ånd i ditt indre. Så skal du slippe å slepe kristendommen med deg fra dag til dag som en tung byrde, du ikke tør legge fra deg. Så skal du igjen få erfare kristendommen som den kraft som bærer deg i sorg og glede, i arbeid og hvile, i liv og død.

Fra «Kjødelig frihet er åndelig død»,

Luthersk Litteraturstudie, Oslo 1946


L&E 42. årgang, nummer 1