Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Forløst ved Jesu blod

Forløst ved Jesu blod
Av C. O. Rosenius

I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse.    Ef 1:7

Hvis noen spør: "Når ikke alle blir frelst, hvordan skal jeg da vite om jeg har funnet nåde og tilgivelse hos Gud?" - da kan vi svare: Du må begynne med å tro på Gud og hans ord, høre, tro og gripe den nåde som alle har, selv de vantro, så får du gjennom det del i den nåde som ikke alle har.

Hva er det for en nåde som alle har, selv de vantro? Jo, en forsonet og forlikt Gud, en syndsforlatelse som Jesus har skaffet dem og som venter på at de skal komme og ta imot den.

Hva er det som ikke alle har? Et hjerte som er forlikt med Gud, en tro som har tatt imot syndenes forlatelse og har liv i Gud. Hvor står det skrevet? I 2.Kor 5. står det: "Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv, så han ikke lenger tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!" I Rom 5. står det: "Vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender." I Kol 1: "I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse." Hos Profeten Sakarias i kap. 3 står det: "Se den stein (Kristus) ... Se, jeg skjærer ut på den de tegn den skal ha, sier Herren hærskarenes Gud, og jeg tar dette lands misgjerning bort på én dag." I Gal 3 heter det: "Kristus har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse idet han ble en forbannelse for oss, for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre." Slik taler Skriften. Det står uttrykkelig at Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv, ikke bare de troende. Og dette forlik hadde det med seg at han ikke tilregner dem deres overtredelser. Og dette skjedde i Kristus, ikke i vår omvendelse. Det som han nå formaner menneskene til: La dere forlike med Gud! - det er alt det som nå skal skje.

Her står at vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død, ikke ved vår anger, omvendelse, alvor, bønn eller tro.- Alt dette trengs ikke til det. Det er bare nødvendig for å lære oss å ta imot den nåde som allerede er gitt. - Nei, her står: da vi var fiender. Det står at den forløsning som skjedde ved Kristi blod var det samme som syndenes forlatelse; ja, at Gud tok misgjerningene bort på én dag, den dagen da den kostelige steinen, hovedhjørnesteinen, ble skåret ut. Her står at Kristus har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse fra den stund og på den måten at han ble en forbannelse for oss. Og det skjedde da han hang på treet.

Å, hvor sørgelig at verden ikke vet om det som er skjedd, at den ikke kjenner vår slekts historie, ikke vet at menneskeslekten en gang virkelig er blitt kjøpt fri, forløst og fridd ut fra alle synder, fra dødens og djevelens makt, like sikkert som den engang er falt i synd!

Tenk altså nøye over dette! Denne syndsforlatelse og denne forløsning som vi taler om her, den tilhører hvert eneste menneske, enten han er from eller ugudelig, troende eller vantro. Du må være hvordan du være vil, så er det likevel skjedd en full soning for dine synder - dette skjedde i Kristi dødsstund.

Går du fortapt, skjer det ikke på grunn av din synd, men på grunn av din vantro, fordi du holder deg borte fra Kristus.

Vil du komme tilbake til Gud, bli hans egen og eie hans nåde, så er det ikke noe til hindring for det. Du er velkommen, som Herren sier: Den som kommer til meg, vil jeg ingenlunde støte ut. Her er ikke noe unntak. Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Den som vil, hvem som helst, hver og en, selv om dine synder var røde som blod og så videre - slik lyder den store barmhjertige Herres egne ord.

Her er altså ikke noe unntak. Det kommer av at all synd er sonet, verden er forlikt.

Når altså et menneske er i nød for sin synd og aldri kan bli viss på nåde og tilgivelse, da er feilen den at han ikke tror Gud, ikke holder Gud for å være sanndru, ikke akter på det som Kristus har gjort, eller det som Gud sier i sitt ord. Ja, han gjør Gud til en løgner, og det er jo ganske forskrekkelig. Men er det så at en vil tro Gud på hans ord, men bare ikke kan få det inn i hjertet, ham skal Gud snart gi et større mål av tro, og han skal få det vitnesbyrd i seg selv at alle hans synder virkelig er tilgitt. Gud skal gjøre det klart for ham at han står iført hele Jesu Kristi rettferdighet, at han er Guds elskede barn.

Fra "Husandaktsboken",
Andakt for 31. mars

L&E 35. årgang, nummer 7



Tags: 1999